Maraton

Maratonen er et langdistanseløp som offisielt skal være 42.195 kilometer, noe som ofte forenkles til 42 eller 42,2 kilometer. Som organisert arrangement går maraton som regel som veiløp, ofte på asfaltunderlag.

Maratonens opprinnelse

start-1590051_1280Den historiske maratonen bygger på historien om den greske soldaten Pheidippides eller Philippides, som løp fra slaget ved Marathon til Athen i 490 f.Kr, for å gi bud om den greske seieren over perserne. Distansen er bygget på den samme distansen Philippides løp. Ifølge sagnet løp Philippides hele distansen uten stopp, og han kollapset og døde rett etter å ha overbragt meldingen om seieren. Det er sådd tvil om hvorvidt dette sagnet er historisk korrekt, da det eksisterer flere ulike historier omhandlende løpere av samme eller lignende navn, men med ulike hendelsesforløp. Den historien vi kjenner som «sann» i dag stammer fra Robert Brownings dikt Pheidippides, fra 1879.

Moderne maraton

Dagens moderne maraton oppstod i de første olympiske leker i 1896, hvor maraton var en offisiell gren. Men distansen ble standardisert først i 1921, og det er denne vi bruker nå. I dag avholdes mer enn 500 maratoner på verdensbasis hvert år, og de store løpene kan ha titusenvis av utøvere, hvor mange selvsagt er amatører.

Grunnen til at maraton ble inkludert i olympiaden i 1896 er at arrangørene ønsket seg en gren som virkelig knyttet lekene til de antikke greske lekene, og som hadde potensiale for å bli en populær konkurranse. Valget falt på maraton, og den aller første olympiske maratonen ble faktisk vunnet av en greker, på tiden 2:58:50. Da OL igjen ble arrangert i Athen i 2004 gikk maratondistansen den klassiske ruten mellom Marathon og Athen. Maraton for kvinner ble ikke en del av OL før i 1984, men har siden den gang vært en fast post på programmet. Vår egen Grete Waitz tok sølvmedalje i dette første olympiademaratonen for kvinner. Det er tradisjon at maraton er den avsluttende grenen i OL, og svært ofte avsluttes løpet inne på det olympiske stadionet.

På grunn av maratonens plass i de olympiske leker fikk det også i løpet av starten av 1900-tallet en økt popularitet blant folk flest. Dette ble særlig klart i USA da Johnny Hayes vant den olympiske maratonen i 1908. En ny popularitetsbølge kom med Frank Shorters seier i 1972, og siden den gang har langdistanseløping holdt en høy grad av popularitet både i USA og i resten av verden.

En populær sport verden over

I dag arrangeres det maraton over hele verden, og faktisk mer enn 500 løp hvert eneste år. De aller største løpene tilhører World Marathon Majors. Dette inkluderer årlige løp i Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og New York. I tillegg arrangeres det også et biennalt IAAF verdensmesterskap, samt den olympiske maratonen hvert fjerde år. Her er premien for årets beste kvinnelige og mannlige utøver på hele 500.000 dollar.

Boston Marathon er verdens eldste årlige maraton, og har vært arrangert hvert år siden 1897. Løpet arrangeres på Patriots Day, og til tross for bombetragedien i 2013 er løpet fortsatt utrolig suksessfullt og populært. I Europa er den eldste årlige maratonen Slovakias Košice Peace Marathon, som har blitt arrangert hvert år siden 1924.

Også i Norge er maraton blitt en populær distanse, kanskje aller mest på grunn av utfordringen den står for. Det arrangeres flere store maratoner i Norge, og mange norske løpere velger også å reise utenlands for å delta på noen av de mange store løpene verden over. Dersom du syns maraton virker spennende så er det ingen grunn til å vente – begynn å trene i dag!